Pterygium er en «fleskete» knute som oppstår fra den ytterste bindehinnen, konjuntiva. Den starter å vokse over det hvite på øyet (sklera) og kan invadere hornhinnen. Det er en godartet vekst (ikke kreft), men den kan skjemme øyet permanent. Stor eller voksende pterygium fører ofte til en kornete, kløende eller brennende følelse eller følelsen av at det er noe innpå øyet (følelsen av et fremmedlegeme). Selv om ultrafiolett stråling fra solen ser ut til å være den primære årsaken bak utvikling og vekst av pterygium, er støv og vind ofte også innblandet, akkurat som tørt øye-syndrom også er det. Pterygium oppstår vanligvis på den siden av øyet som er nærmest nesen, men kan også utvikle seg på siden nærmest øret og kan påvirke ett øye eller begge.

)

Keratitt er en tilstand der øyets hornhinne, den fremre delen av øyet, blir betent. Tilstanden er ofte preget av moderat til intens smerte og vanligvis innebærer noen av følgende symptomer: smerte, nedsatt syn, lysømfintlighet, røde øyne og en kornete følelse. De fleste tilfeller av keratitt og sår på hornhinnen skyldes en bakteriell infeksjon som invaderer hornhinnen – ofte etter øyeskader, traumer eller andre skader. Foruten bakteriell infeksjon, kan sår på hornhinnen forårsakes av soppinfeksjon, herpes og parasitter. Hvis sårdannelsen er i den sentrale hornhinnen, tar det vanligvis lengre tid før den forsvinner og synet kan bli redusert permanent grunnet arrdannelse.

En hornhinneslitasje (riper på hornhinnen eller ripete øye) er en av de vanligste øyeskadene som finnes. En ripete hornhinne fører ofte til betydelig ubehag, røde øyne og overfølsomhet for lys. Hornhinneslitasje er et resultat av forstyrrelser eller tap av celler i det øverste laget av hornhinnen. Hornhinnen er den gjennomsiktige overflaten av øyet og en del av dens jobb er å fokusere lys, slik at du kan se. En sunn hornhinne er avgjørende for et godt syn. I tillegg til å forstyrre synet, gjør en ripete hornhinne deg lettere mottakelig for infeksjon. Mange hornhinneskader er ikke forårsaket av en merkbar traumatisk hendelse, som for eksempel å bli stukket i øyet. Sand, støv og andre små partikler kan også føre til en hornhinneslitasje – spesielt hvis man gnir seg i øynene.

Uveitt er betennelse i uvea – det midterste laget av øyet, som består av iris strålelegeme og årehinnen. Uveitt kan ha mange årsaker, inkludert øyeskader og inflammatoriske sykdommer. Eksponering for giftige kjemikalier som plantevernmidler og syrer som brukes i produksjonsprosesser kan også føre til uveitt. Mange tilfeller av uveitt er kroniske, og de kan produsere en rekke mulige komplikasjoner, inkludert uklarhet i hornhinnen, går stær, forhøyet trykk i øyet, grønn stær, hevelse i netthinnen eller netthinneavløsning. Disse komplikasjonene kan føre til permanent synstap. Omtrent halvparten av alle uveitt-tilfeller har ingen åpenbar årsak. Symptomer på fremre uveitt inkluderer lysfølsomhet, redusert synsskarphet, øyesmerte og røde øyne.

Flytere er bittesmå flekker, prikker og ”spindelvev” som driver formålsløst rundt i synsfeltet. Flytere og prikker kommer vanligvis av at ørsmå biter av øyets gel-lignende glasslegeme løsner inne i den indre, bakre del av øyet. Når vi blir født og gjennom hele ungdommen, har glasslegemet en gel-lignende konsistens. Men når vi blir eldre begynner glasslegemet å løse seg opp og kondensere og skape et vassent sentrum. Noen uoppløste gel-partikler vil da flyte rundt i det mer flytende seneret av glasslegemet. Disse partiklene kan ha mange former og størrelser og likevel gå under samme navn ”flytere/ sorte prikker”. Du vil merke at disse flyterne særlig blir synlige hvis du stirrer på en klar eller overskyet himmel eller en dataskjerm med lys bakgrunn. Du vil faktisk ikke være i stand til å se ørsmå biter av rusk flyte inni øyet. Det du ser er skygger fra disse flyterne, som kastes inn på netthinna ettersom lyset fra det du ser på går gjennom øyet. Å legge merke til ett par flytere fra tid til annen er ikke bekymringsverdig. Ser du derimot en stor mengde flytere og prikker, spesielt hvis de er ledsaget av glimt av lys, burde du oppsøke legehjelp umiddelbart, fra en øyelege.

Netthinneavløsning oppstår når den tynne slimhinnen på baksiden av øyet, kalt netthinnen, begynner å trekke bort fra blodårene som forsyner den med oksygen og næringsstoffer. Netthinnen ligger bak i øyet og sender signaler til hjernen, som gjør at vi kan se. Uten blodtilførselen, vil nervecellene dø, noe som fører til synstap. De fleste vil oppleve varseltegn som indikerer at netthinnen er i fare for å løsne, før de mister synet. Disse inkluderer: plutselig tilsynekomst av flytere/prikker, flekker eller streker som flyter over synsfeltet (vanligvis bare på ett øye), plutselige korte lysglimt i det berørte øyet, som ikke varer mer enn et sekund og uskarphet eller forvregning av synet ditt. De fleste beskriver dette som en skygge eller en svart gardin som sprer seg over synsfeltet. Uten rask behandling vil det føre til blindhet i det berørte øyet.

.

Makulaødem er hevelse eller fortykkelse av øyets makula, delen av øyet ansvarlig for det detaljerte, sentrale synet. Makula er et svært lite område i sentrum av netthinnen – et tynt lag lyssensitivt vev som ligger på baksiden av øyet. Makula er ansvarlig for det nøyaktige synet, som gjør det mulig å lese, sy eller gjenkjenne et ansikt. Makulaødem oppstår når blodårene i netthinnen lekker væske. Makula fungerer ikke ordentlig når den er hoven. Synstapet kan være mildt eller alvorlig, men i mange tilfeller, vil det perifere synet (sidesynet) holdes intakt. Makulaødem er ofte en komplikasjon ved diabetisk retinopati og er den vanligste formen for synstap for personer med diabetes, spesielt hvis den ikke får behandling.

Retinal vaskulær okklusjon påvirker netthinnen (retina), det lysfølsomme laget av vev på baksiden av øyet. Netthinnen er viktig for synet. Karsystemet består av blodkar kalt arterier og vener, som transporterer blod gjennom kroppen – også til øynene. Netthinnen krever en konstant tilførsel av blod slik at cellene får nok næringsstoffer og oksygen. Blod fjerner også avfall netthinnen din produserer. Men det er mulighet for at en av venene som frakter blod til eller fra netthinnen blir blokkert eller har en blodpropp. Dette kalles en okklusjon. Okklusjon kan føre til at blod eller andre væsker bygger seg opp og hindrer netthinnen fra å filtrere lyset ordentlig. Når lyset blir blokkert eller det er væske der, kan et plutselig tap av syn oppstå. Alvorlighetsgraden av synstapet kan avhenge av hvor blokkeringen eller blodproppen skjedde.

Okulære migrener er smertefrie, forbigående synsforstyrrelser som kan påvirke ett eller begge øyne. Selv om de kan være skremmende, er de vanligvis ufarlige og forsvinner av seg selv innen 20 til 30 minutter. Hvis et okulært migrene-lignende syn etterfølges av en bankende, vanligvis ensidig hodepine, kalles det en klassisk migrene. Det kan hende du ser små, forstørrede blindflekker i det sentrale synet med lys, blinkende eller flimrende lys, eller bølgete eller sikksakk linjer rundt blindsonen. Den blinde flekken blir vanligvis større og kan bevege seg over synsfeltet. Hele dette migrenefenomenet kan ende etter bare få minutter, men varer vanligvis opptil 30 minutter.